Pillars Of Creation Ring - Fakta om Skapelsens søyler som vil lyse opp dagen din
Skapelsens søyler er et fotografi tatt av Hubble-teleskopet av elefantstammer av interstellar gass og støv i Ørnetåken, i stjernebildet Slangen, rundt 6.500–7.000 lysår fra Jorden. Wikipedia Ferdigstilt: 1. april 1995 Størrelse: omtrent 5 lysår lang
Fotografert en rekke ganger gjennom flere tiår, den Skapelsens søyler er en formasjon av interstellart støv og gass som ligger 6500 lysår unna i Ørnetåken. 9. november 2022
Disse ruvende ranker av kosmisk støv og gass sitte i hjertet av M16, eller Ørnetåken. De passende navngitte skapelsens søyler, omtalt i dette fantastiske Hubble-bildet, er en del av et aktivt stjernedannende område i tåken og skjuler nyfødte stjerner i sine piskete søyler.
For å nå Ørnetåken, må du reise med lysets hastighet i 7000 år kontinuerlig. Så hvorfor ble søylene kalt "Skapelsens søyler"? Fordi de er fødestedet til et uforutsett antall nye stjerner.
5. januar 2015 ga NASA ut en høyoppløselig versjon av "Skapelsens søyler", et ikonisk bilde opprinnelig tatt av Hubble-romteleskopet 1. april 1995. For å feire sitt kommende 25-årsjubileum i april, fanget Hubble pilarene igjen i et skarpere, bredere bilde, og rundt om i verden gledet folk som trengte en ny skrivebordsbakgrunn.
Fakta om skapelsens søyler som vil lyse opp dagen din
1. De Skapelsens søyler er 6.500 lysår unna.
Før Hubble-teleskopet først fotograferte Skapelsens søyler i 1995, hadde astronomer bare observert dem fra bakken. En forbløffende 6500 lysår unna Jorden, er Ørnetåken (AKA M16), hjemmet til skapelsens søyler, fortsatt nær nok til å se med det blotte øye. Hvis du liker stjernekikking, sitter søylene mellom stjernebildene Slangen og Skytten på nattehimmelen.
Bildet over viser Ørnetåken med Skapelsens søyler i sentrum
2. Over 30 forskjellige bilder gikk inn i originalen Skapelsens søyler
Trodde du denne typen himmelsk skjønnhet kommer lett? Tenk igjen! Arizona State University-astronomene Jeff Hester og Paul Scowen måtte sette sammen 32 separate bilder tatt av Hubbles kamera i 1995 for å oppnå det episke sluttproduktet. Noen av dem så til og med ut som dette.
Hvorfor så mange bilder? Omtrent på størrelse med et babyflygel, Wide Field and Planetary Camera 2 (WFPC2) ombord på Hubble i 1995 var faktisk fire separate kameraer som fanget hver sin del av hele objektet. Hvert av de fire kameraene tok to bilder med fire forskjellige filtre.
I dag har Hubble et nytt og forbedret kamera som fanger enda mer enn WFPC2.
3. De Skapelsens søyler er også et sted for ødeleggelse.
Selve søylene, som astronomer også omtaler som "elefantstammer", er i utgangspunktet som små stjernebarnehager, bygd opp av hydrogengass og støv. Inne i søylene lever nye stjerner fra gassskyene.
Samtidig lyser en gruppe massive, unge stjerner (ikke på kamera) hele scenen ovenfra, og ødelegger den sakte. Det ultrafiolette lyset fra nye stjerner eroderer søylene av støv og gass i en prosess som kalles fotoerosjon.
«Gassen blir ikke passivt varmet opp og suser forsiktig ut i verdensrommet. De gassformige søylene blir faktisk ionisert (en prosess der elektroner fjernes fra atomer) og varmes opp av stråling fra de massive stjernene. Og så blir de erodert av stjernenes sterke vind (flott av ladede partikler), som sandblåser toppen av disse søylene, sa Scowen i en pressemelding fra NASA.
Hele prosessen er ganske lik hvordan butter dannes i det amerikanske vesten. I dette tilfellet er de tettere toppene av søylene som den harde steinen av buttes, i stand til å motstå mer erosjon og bestemme formen på resten av formasjonen ettersom lettere materiale rundt dem blåses bort. Merkelig nok, mens de massive stjernene utenfor kameraet eroderer søylene, skaper deres intense lys også nok kaos og press i søylene til å skape enda
flere nye stjerner.
4. Søylene er virkelig, virkelig store. Liker virkelig stor.
Søylen til venstre er litt over fire lysår lang eller 40 billioner kilometer! Hele komplekset er fem lysår bredt. Solsystemet vårt er mindre enn et av de bittesmå fingerlignende fremspringene på toppen av søylene.
For å sette det hele i et slags perspektiv, hele Melkeveien-galaksen, hjemmet til vårt solsystem og Ørnetåken, måler rundt 100 000 lysår på tvers.
5. Dette kan være hvordan det var da solen ble dannet.
Bevis på radioaktive splinter fra en supernova i vårt utviklende solsystem tyder på at solen vår dannet seg sammen med en klynge av andre massive stjerner, som klyngen i Ørnetåken som er ansvarlig for skapelsens søyler.
"Det er den eneste måten tåken som solen ble født fra kunne ha blitt utsatt for en supernova som raskt, i løpet av den korte tidsperioden som representerer, fordi supernovaer bare kommer fra massive stjerner, og disse stjernene lever bare noen få titalls millioner år, sa Scowen til NASA. "Det betyr at når du ser på miljøet til Ørnetåken eller andre stjernedannende områder, ser du på akkurat den typen gryende miljø som vår sol dannet seg i."
6. Det ser kanskje ikke slik ut, men Skapelsens søyler har endret seg siden 1995.
7. De Skapelsens søyler finnes sannsynligvis ikke lenger. Det var bare et spørsmål om tid før en supernova kom og ødela dem...
Jeg vet, du ser rett på dem. Men det du faktisk ser er 7000 år gammelt.
I 1997 tok NASAs Spitzer-romteleskop et bilde av søylene ved siden av en gigantisk, varm støvsky. Astronomer begynte å spekulere i at en massiv stjerne eksploderte, et sted rundt det øvre venstre hjørnet av bildet ovenfor.
Sjokkbølgen fra denne supernovaen ville ha reist gjennom Ørnetåken, varmet opp støv og veltet ting. Du kan se det ekstra varme støvet farget rødt på bildet ovenfor.
Astronomer tror nå at denne supernovaen sannsynligvis ødela skapelsens søyler... for over 6000 år siden. De har spådd at en supernova ville ødelegge søylene i ganske lang tid, på grunn av mengden "modne" stjerner i området.
Hvorfor kan vi fortsatt se dem i dag? Det tar lys fra Ørnetåken omtrent 7000 år for å nå jorden, så vi vil ikke se drastiske endringer i pilarene i ytterligere 1000 år.
8. Teknologien bak de nye bildene bringer oss nærmere å se de første stjernene og galleriene i universet.
Wide Field Camera 3 (WFC3) om bord på Hubble tar med NASA astronomer nærmere å observere universets opprinnelse. Dette kameraet, som tok de nyeste bildene av skapelsens søyler, kan ta bilder i nær-infrarødt lys så vel som synlig lys, noe som bringer NASA-astronomer enda nærmere James Webb Space Telescope planlagt å starte i oktober 2018.
WFC3 lar oss se interstellare formasjoner i to "kanaler". Den UV-synlige kanalen er nyttig for å se nærliggende galakser så vel som nylig dannede, dynamiske galakser. Den nær-infrarøde kanalen er flott for å fange fjerne galakser. På bildet over viser det nær-infrarøde bildet stjerner gjemt inne i og bak søylene som ikke kan sees i synlig lys.
Ved hjelp av denne teknologien kan vi nå observere stjerner og galakser som er så gamle og langt unna at de bare avgir lys i infrarøde bølgelengder, noe som gir oss et glimt inn i universets begynnelse.
Legg igjen en kommentar
Alle kommentarer modereres før de publiseres.
This site is protected by hCaptcha and the hCaptcha Privacy Policy and Terms of Service apply.